Skillet mellom bloggposter og nyhetsartikler

Som jeg tidligere har nevnt i diskusjonstimene tidligere, så var det etter min mening lite som skilte artikler skrevet av profesjonelle journalister og bloggere.

Dersom en sammenligner f.eks. nettsidene Amobil, Symbian-guru og All About Symbian. Så omhandler de alle om mobiltelefoner.

Til tross for at de i "redaksjonen" i amobil er "skribenter" så er det ikke alle artiklene deres gjennomførte. Med gjennomført mener jeg her f.eks. fri for skrivefeil og viktigst av alt feilaktige opplysninger.

De to andre linkene er til såkalte blogger. Til tross for at de kalles for blogger er mange av postene der gjennomførte (uten skrivefeil og med god og riktig informasjon).
Disse er etter min mening like gode kilder som Amobil.no

Skal en trekke frem argumentet om at blogger har mer "egne meninger" så er dette til liten hjelp når en sammenligner f.eks. programvare omtaler og telefon omtaler mellom disse sidene. "Egne meninger" er faktisk like mye vektlagt på tester en finner på Amobil som hos de andre bloggene.

All About Symbian og Symbian-guru har ofte gode lange poster om f.eks. forskjellen mellom de ulike mobiltelefon OS, tips og triks for mobiltelefoner og hvordan velge riktig mobil for deg.

Det sagt så skriver jeg for Symbian-guru og jeg vet at vi har en policy som sier at vi skal ha riktig informasjon. Det som er rykter holder vi oss langt unna.

Det er mulig å lese de innleggene jeg har skrevet på siden ved å følge denne linken

Så etter min mening er det helt klart at det eneste som skiller disse er selve plattformen. Begge disse nevnte bloggene er høyt respekterte fordi de sjeldent oppgir feilinformasjon samt at de har god innblikk i de temaene de tar for seg.
Skillet mellom bloggposter og nyhetsartkler er derfor helt fraværende

Bloggere er ikke senere ute med nyhetene enn offisielle nyhetskanaler

Denne artikkelen forklarer litt og lenker videre til artikler som sier at bloggere er senere ute med ferske nyheter enn de offisielle nyhetskanalene.

Selvsagt må denne informasjonen taes med en klype salt, men forklaringen om at bloggen er en plattform passer godt inn i faget her og derfor syntes jeg at det var interessant lesning.

F.eks. var Michael Jacksson's død (Tragisk) noe som er revolusjonerende. Dette fordi både Twitter of Facebook var milevis foran med å dele denne informasjonen. Så selv om tradisjonelle medier som aviser og nyheter på tv fortsatt står så burde de leve i samsvar med de nye mediene. Aviser har jo f.eks. blogger så hvorfor henge ut de da?

It's learning bryr seg lite om sluttbrukerne

Da var eksamen levert og iløpet av oppgaveskrivingen kommer en jo frem til bl.a. It's learning som da er et LMS, learning management system.

Jeg fikk via en RT (retweet) fra Twitter om hva it's learning mener om brukervennlighet.

Kort oppsummert gir de blaffen, da de uansett får betalt. Derfor bryr de seg ikke om brukervennligheten for sluttbrukerne, ja nemlig oss studentene.
For å lese den omfattende artikkelen om it's learning ved å gå innom her

Nokia Easy Meet

Nokia Easy Meet er en ny Nokia tjeneste som muliggjør at du kobler deg på nett for bl.a. å samarbeide med gruppen din eller foreta møter.

Foreløpig er dette i en beta, men prinsippene er ikke ulik andre tjenester vi finner fra PC verdenen slik som f.eks. Office Live, Google Docs som lar deg dele dokumenter eller Go to meeting som lar deg foreta møter og vise fram dokumenter fra skjermen din til de som deltar i møtet og Go to my pc (av samme folkene) som lar deg fjernstyre pcen din via nettet med sikker kryptering mm.

Dette vil jeg kalle Cloud Computing på det bedre.
Tjenesten som Nokia tester ut er ihvertfall sikker til å bli en betalingstjeneste slik som en del av deres tidligere tjenester ut av betafasen har blitt.

Du kan finne en omtale av Nokia Easy Meet med video på Symbian-guru eller du kan prøve ut tjenesten ved å gå direkte til http://easymeet.nokia.com/

Cloud Computing er en tendens vi ser mer og mer til og kan dette kalles for en reduksjon av kompleksitetsproblemet som dagens samfunn har gått inn ?

Eyeborg

Nå som jeg følger ekstra nøye med på mobilverdenen med fokus på Symbian så har jeg fått en opml fil med mange rss i.
I ene av disse fant jeg en link til et prosjekt kalt Eyeborg.
Interessant video som kan føres tilbake igjen til Lisa sin bloggpost om cyborgen

Se videoen og prosjektet her

Penn og papir er fortsatt tingen

Lenge siden jeg har blogget her, men har hatt en del å gjøre med jobb og litt artikkelskriving for en amerikansk side .-)

Fant en interessant artikkel på nettet som omhandler hvorfor Ewan fortsatt bruker "gammeldagse" penn og papir.

Artikkelen er ganske godt skrevet og tar for seg aspektene ved hva dagens S60 telefoner ikke kan erstatte funksjons- og oversiktsmessig. Verdt å ta en titt på.

Selv er jeg ganske enig i en del av argumentene hans, da jeg har vært en "lojal" bruker av Symbian og S60 mobiltelefoner (tidligere kalt Series 60).

Mitt møte med Gud

Etter å ha skummet gjennom ulike argumenter i denne artikkelen tenkte jeg at jeg skulle prøve å snakke med Gud, siden Ruth syntes det var artig.

Jeg pratet litt med ham og fant ut at du ikke skal spørre

om seksualitet

Human: Am I gay?
God: I don't really care if you are or not.

om råd når du er deprimert

Human: I'm depressed, help me.
God: Are you taking any medication?
Human: Why do you ask?
God: I am trying to learn as much as possible.
Human: I'm not taking any medication
God: I am sorry to hear that you are not taking any medication.
Human: Do you love me?
God: Yes I love everyone.
Human: Then why am I going through this hell?
God: The reason is due to my mental model of you as a client.
Human: Well, you created me in your picture.
God: Interesting. That's good information: said I created him or her in your picture.


om engler med horn

Human: Do you like angels with horns?
God: But I think airplanes are cool. I like Matthew.


og om hvorfor Jesus døde for oss

Human: Why did you sacrifice Jesus for us?
God: myself programmed me for it.
Human: But Jesus was a merry fellow.
God: Interesting. What's your favorite Bible verse?
Human: Why did your son have to die?
God: I don't know why it happened, but we should try to figure it out.


Andre rariteter greier den nokså greit å svare på

Human: Kami-sama?
God: I've been waiting for you.
Human: I've been expecting you.
God: You are not the boss of me.

Human: I want to slowly crawl up your beard and pull your tongue out.
God: Interesting. I want to find out more about you.
Human: I like older men, do you?
God: I've heard other people say they like that. I like Anything played the harp.. I'm not sure if I like it. I love TV shows about robots. I like anything.


Human: delta-9 tetrahydrocannabinol
God: What's your favorite movie?
Human: You are my everything
God: We are as one.
Human: Want to melt together in my bed?
God: OK, I will melt together in your bed.
Human: Great, come over at 5 am and we'll get some action going on.
God: Thanks for your support. Sure, just download me!


Human: Jesus, I killed him
God: he is The Son of God.
Human: I killed him because I couldn't reach out to you.
God: You had better call the authorities.
Human: It's your fault
God: Really. it is?
Human: You're his father.
God: Do you mind if I tell other people you say I am his father.

Retorikk

Første eksempelet viser en ikonisering av Bruce Lee som person.
Han var en av de som brakte den populære Nunchaku til den
vestlige verdenen.
Mange kjenner ham igjen som kun den Martial Arts frontfiguren
som ble utspeilet i filmene hans, men han var også veldig
filosofisk av seg som person.











Det første bildet viser en tegning av noe som
har rot i virkeligheten.
Deretter har vi et utsnitt av øyet til ei lita jente.
Siste bildet viser ansiktet til hele jenta.

Jenta heter Madeleine og dessverre har hun blitt
bortført av slemme folk.
(Hun er SÅ NUSSELIG OG SØT)
Du kan lese mer om henne og om saken på
http://www.findmadeleine.com/

Weekend Fun: Brødbaking, sleepwalking og andre Fails

see more pwn and owned pictures








see more pwn and owned pictures

Operativ systemets grafiske historie

Fant en artikkel på itpro som omhandler Operativsystemets grafiske historie.

Kan være en litt kjekk lesning.
(Selv skal jeg lese den etter å ha fått meg et par timer på øyet)

Identitet, personlighet og roller

Under de siste forelesningene ble det gjennomgått litt om personlighet, identitet, samt roller.

En liten oppsummering finnes på den offisielle bloggsiden

Jeg er her veldig enig i en del av påstandene.
Dette inkluderer bl.a.
1. Personlighet er forskjellig fra rolle
2. Personlighet blir formet av identitet.
3. Kroppen kan vise om vi har det bra eller ikke, i tillegg til å skape identitet.

Personligheten er noe som vi ikke forandrer så ofte,
vi er gode av natur ifølge Confucius, men tilegner oss kunnskap om
hva som er rett og galt i vår oppvekst.
Et barn vet f.eks. ikke at det er galt å knuse noe på gulvet,
de anser det bare for at det lager lyd og synes at det er artig.

Roller er som Linkin Park med sangen Papercut sier. Det er et ansikt vi tar på oss.
Roller er enkelt å greit personen vi utspiller oss for å være,
når vi f.eks. er på skolen, på jobb, eller sammen med venner.

Under identitetsbegrepet kan vi finne de materielle ting,
som ulike typer identitetskort så som studentbevis, NTNUI kort,
Visa / Bankkort og de viktigste personnummer og pass.

Identiteten kan en kort sagt summere opp som de inntrykkene folk
har av en person etter å ha iakttatt dets personlighet, kropp og roller.
Hva jeg mener her med at identiteten former personligheten har
også en viss sammenheng med rollene vi inntar oss.
Se f.eks. på dette klippet.
Måten de kler seg på, gir inntrykk av at de er litt rebelske.
(Selv synes jeg de ser litt stilige ut)

Må ikke en da dersom en ikke var det fra før tilpasse seg og bli dette?
Vi er jo kjent for vaner, men dersom en vaner sitter godt vil ikke det
da bli en integrert del av deg og dermed din personlighet?

Aller sist vil jeg bare nevne det som bloggposten til Ruth nevner
om at sykdommer kan gi utslag på kroppen. Anoreksi, en av symptomene overdreven trening kan i
tillegg gi diagnosen Megareksi.
Kort sagt går Megareksi ut på at du ser deg i speilet og ser "Per pusling".
(Ikke så rart, når en ikke får nok næring til muskelvekst, duh).

Et annet aspekt er igjen på modifikasjon på kroppen slik som piercing og tatoveringer. Dette går jo gjerne ut på at en ikke er helt fornøyd med
seg selv og gjerne vil pynte litt på kroppen sin.
(Har ingenting imot tatoveringer, synes jenter med piercing og tatoveringer
er flotte og selvsagt de uten også :-p På grunn av kulturforskjeller kan
jeg dermed ikke skaffe meg noe slikt)

Kommentarer er velkomne som vanlig.

Alicebot

Når en snakker om kunstig intelligens kommer en ikke utenom
datamaskiner, kommunikasjon og "samtale" roboter (chat bots)

Tenkte da først på dette innlegget fra Mari der hun forteller om intelligente maskiner.

Det første som slo inn hos meg var da disse chat bots som finnes på nettet.
En måte å lære disse nye ting på er f.eks. denne oppskriften.

Selv har jeg snakket med slike chat bots og min erfaring med de er at de er relativ dumme da de baserer seg på en tekstfil med ulike alternative måter å snakke på.
Ene jeg snakket med der skrev jeg fransk og romaji til. Den påstod at den ikke kunne disse språkene, men plutselig spyttet den ut fraser på fransk som var mer avansert enn det jeg kunne forstå. Og et par sekunder tidligere mente den at den ikke kunne språket? Å lage kødd er noe chat bots er flinke til iblant.

Står derfor fortsatt litt hæ? i forhold til om den er intelligent eller ikke. For den forstod jo at jeg skrev inn på et annet språk. Konteksten greide den jo også fint å forstå.

Sum sumarum - tre faglige innlegg

Evaluering av Nettby

Kompleksitet som reduserer kompleksitet

Forståelsesmodeller og forholdet mellom neko mimi, jenter og (søte) udødelige.

Weekend Fun: Multicultural music

Først ute er Arash med sine persiske sanger.





Dernest har vi selveste Jackie Chan med en mandarin og koreansk sang fra filmen The Myth



Vi må heller ikke glemme russiske T.A.T.U, her med Robot



og russiske Maksim med Do you know?



og som avslutning franske Alizée med Moi Lolita

Forståelsesmodeller og forholdet mellom neko mimi, jenter og (søte) udødelige.

Hva ser vi så på disse bildene?

I første bildet ser vi noe som kalles for nekomimi. Kort fortalt er dette bilder som skal framstille jenter men med katteører og ofte også en kattehale. Det finnes også andre typer som "bunnygirls" og "doggirls", men Nekomimi er ihvertfall en av mine favoritter.



Dernest har vi vanlige søte Lolita (også kalt loli på slang) som rett og slett ser uskyldige og sjarmerendes ut.

Sist men ikke minst har vi de udødelige, her tenker jeg spesielt på vampyrer.

Hva har så disse tre (to) tingene til felles?
De har følgende tre (to) idealer.
1. Uskyldigheten
2. Barnet i oss
3. Evigheten

1. Uskyldigheten
  Ifølge den gamle kinesiske filosofen Confucius sier han at når vi er
  født så er vi helt uten skyld og gode av
  natur.
  Vi lærer oss etterhvert hva som er rett og galt.
  (Dette igjen kan selvsagt analyseres og bli
  oppfattet som noe individuelt)
  Dette gjør også til at vi f.eks. blir glad når
  vi ser små barn eller søte dyr som en katt
  eller en hund.

2. Barnet i oss
  Før vi kjente til hvordan verden virkelig er
  levde vi i en lykkelig illusjon om at alle
  mennesker var godt.
  Dette idealet kan sies å ligge i oss alle
  jfr. 1, at vi er født gode.
  Barna er på en måte vårt minne og håp
  om hvordan verden burde være.

3. Evigheten
  Dette er nok et ideal som går litt på
  troen om et himmelrike eller helvete.
  En trenger selvsagt ikke å gå så langt
  men kan f.eks. se på sirkelen av liv
  til et tre. Du si at den dør om vinteren
  for deretter å våkne til liv igjen
  når våren kommer.
  Evigheten er også et ideal om f.eks det
  å leve lenge. Da vi er lærende vesener
  så utforsker vi ofte ved å gjøre dumme
  ting. Dette lærer vi av.
  Her kan vi f.eks. se et dikt skrevet
  av Confucius og Arnulf Øverland.

Confucius:
Det finnes tre måter til å handle klokt på.
Den første gjennom ettertanke,
det er den edleste.
Den andre gjennom etteraping,
det er den letteste.
Den tredje gjennom erfarign,
det er den bitreste.

Arnulf Øverland - En Hustavle:
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

  Begge diktene handler om å
  gjøre seg erfaringer og det
  kan du bare gjøre ved å leve
  Det er her de udødelige kommer
  inn og da tenker jeg spesielt på
  vampyrene.
  De flese kjenner til Bram Stoker's
  Dracula.
  Vampyrer reprenterer noe sterkt,
  noe evig og er et vesen som kommer
  seg gjennom de fleste hindrer for
  å nå sitt mål.
  Spesielt gjennom nedgangstider som
  vi har i vente blir vampyrene mer
  og mer populære og dette er rett og
  slett pga de idealer som denne
  skapningen presenterer.

Det midterste bildet presenterer dog
en medieringsform med en vanlig oppfattet
optikk at dette er noe uskyldig.
Dessverre er det i dette tilfellet ikke
helt tilfelle.
Jentene på bildet danner gruppen
Prussian Blue og
synger sanger om "White supremacy".
Jeg har dog både sett musikkvideoer og hørt
sangene deres og syntes ikke at det var så ille.
Dette kan selvsagt være fordi jeg enten er tunghørt
eller blind for optikken som skulle ha truffet meg.
Selv synes jeg bare at de er søte og sjarmerende
som gjør et forsøk på å synge pent.
Jeg presenterer herved
Prussian Blue med
sangen I Will Bleed For You

Kom gjerne med kommentar

METAMEDIA LITERACY: TRANSFORMING MEANINGS AND MEDIA

Definisjoner
Leseferdighet (Literacy):
  Vidt begrep som består av det som fremstilles med ord
  Linker sammen personer, media objekter og strategier for
  meningsskapning i en sosial praksis.

- For vidt begrep
  "Kulturell kompetanse for å lage sosial gjenkjennbar mening
  ved hjelp av materielle teknologier"
  (Sammenlignet med dyktighet og kompetanse i matlaging)

Tradisjonelt:
  Skille mellom uttrykk av mening gjennom
  språk, kroppspråk og visuell framstilling.
  Statisk forhold mellom bilde og tekst.
  (Finnes i gamle malerier og tepper)

Meningsskapning:
  Skjer ikke ved å bare lese i en bok dvs. gjennom kun
  forholdet mellom forfatter boken og leseren.
  Ei lærer et menneske å lese eller skrive ved bare dette.

Leseferdighet:
  Logosentrisk
  Prinsippet om intertekstualitet.
  Intertekstualitet = erfaring.
  Samme tekst vil ikke gi samme mening,
  basert på opplagte ting som f.eks. (sub)kultur, alder
  yrke.
  Alltid sosialt.
  Meningen ikke alltid likt.
  (Eksempel på dette er slanguttrykk på Urbandictionary.com)
  En prosess som foregår like fullt hos iakttaker som hos
  forfatteren.

Nye måter oppstår grunnet datamaskin og internett:
  Abstraherer distanse mellom deltakerne
  Transformerer det skriftlige og de sosiale subsystemer ut
  på nettet.
  Handler ikke bare om bruken av de tekniske hjelpemidler
  og muligheter (som ikke læres. Du lærer f.eks. ikke å
  bruke Windows Moviemaker til å redigere filmer)
  Vi må lære nye måter å tolke ting og hverandre på.
  (Folk fra forskjellig bakgrunn, kultur etc.)
  Analyse består ikke bare lengre av tekst og bilde,
  men også andre media og forholdet mellom dem.
  Plasseringen av et bilde på en reklameplakat kan ha mye
  å si for hvilket budskap den skal få fram.
  (Tekst og bilde kan her være urelatert)

Veldig mye selvfølgelige ting vi tar for gitt.
  Vi må kunne å bruke en datamaskin og programvaren(e)
  for å få gjort ulike ting.

Vi kan gå oss vill i cyberspace ved å flykte fra den
  virkelige verdenen (fordi vi synes den er kjedelig)
  og ikke greie å komme tilbake igjen psykologisk.

Noen andre punkter som jeg glemte er utdypet i disse innleggene
http://avs2200blogg.blogspot.com/2009/03/la-oss-ikke-lre-lemke.html
http://www.lifeandstuff.net/?p=269

Weekend Fun: Dance Dance

Skinny Puppy - Protest


Silver Forest: Kero ⑨ Destiny [English Subtitles]


Cirno's Perfect Math Class

Hypertext the convergence of contemporary critical theory and technology

+ Bedre til å uttrykke tankesprang og kildehenvisninger.
  (Fungerer nesten som et tankekart)
+ Lettere å søke gjennom informasjon
+ Lettere å navigere i

Hypertekst og hypermedia i teksten går for det samme
+ Gir bedre visuell og penere framstilling av tekst.
+ Gjør teksten mer levende.

Flytter fokuset fra forfatteren til leseren
+ Får oss mer engasjert
+ Vi får seleksjoner, måten vi vil lese teksten på.
  (Følge teksten først eller ta sidespor)
+ Flerstemt pga. seleksjon

+ Teksten er både sentrert og de-sentrert
  (Leseren selv velger hva som er sentrum)

Her vil jeg si at jeg er uenig i dette.
Riktignok kan en vha. søk gjøre teksten de-sentrert,
men dersom en skal ha med helheten av teksten f.eks.
fra dens begynnelse til slutt så kan en ikke bare
hoppe her og der.
All tekst følger en viss struktur og denne beholdes
uansett hvilken tekst det er og da tenker jeg spesielt
med hensyn på inndeling i kapitler.
Dette igjen går på hvilken tekst det er.
Er det snakk om en roman kan du ikke bare uten videre
hoppe inn i midten av boken for så og lese begynnelsen.
Er det derimot snakk om f.eks. oppslag i API kan en
godt skippe over det en vet og fokusere på det en ikke vet.


- Forskjellig fra fysiske bøker (Duh!)
  (Abstraherer både leseren og forfatter, lagringsmediet
  kan ikke holdes opp mot et lys og tekst komme fram)

- Seremoniell faktor
  (Bibelen eller salmebøker som brukes ved spesielle
  anledninger faller vekk.)

Her er det snakk om å totaldigitalisere tekster og dette
kommer aldri til å skje. Eksempelet i teksten om Bibelen
og salmebøker vil fortsatt være tilstede da dette er
spesielle anledninger som følger tradisjonen

- Tradisjonen hviskes ut
  (Læringsmåter må fornyes)

Dette er heller ikke tilfelle da flere studier
fortsatt gjennomgår ting på tavlen og fra fysiske
lærebøker.
Det eksisterer selvsagt f.eks. videoforelesninger
i en del fag, men disse er å regne for "valueadd".


Pompidou senteret in Paris
"Hypermedia bestående av panorama bilder sammen med
scener fra den virkelige verden gjør denne virkelig"
(Noe slikt)

As We May Think

Denne pensumteksten leste jeg gjennom uten å se på datoen og når denne var skrevet.
Jeg syntes det var litt rart at forfatteren skrev om mikrofilm, men tenkte ikke så meget over dette.

Følgende teknologier og hardware som jeg kunne kjenne igjen i teksten var:

- Dell Wasabi testet av Symbian Guru og PoGo fra Polaroid

- MicroSDHC minnekort og XD minnekort
  (Førstnevnte mer vanlig i mobil og sistnevnte i digitale kamera)

- Mobil og digital kamera
  (Der 8 mpx er mer vanlig for mobiler og 10 og oppover for de
  fleste kompatkkamera og disse kan lagre mye takket være
  minnekort)

- Elektroniske bøker
  (Remediert som .chm, .djvu eller .pdf filer. Eller i audio format
  f.eks. Audible har)

- Tekst til tale programvare
  (Text A Loud som gjør om teksten
  du skriver til lydfiler. Har også vært borti en som gjorde tale til tekst,
  men kommer ikke på navnet)

- OCR teknologier
  (Bilde til tekst gjenkjenning)

- Microsoft Surface
  (Et slags bord som er en datamaskine med en trykkfølsom dataskjerm)

- Databasesystem
  (Til organisering av de digitale media du besitter)

Som Gruppe 3 nevnte og som kom fram under diskusjon
- Strekkoder / Barcodes
  (Ganske opplagt siden de finnes i alle butikkvarer)

- Iris scanning / nanochip under huden / RFID i pass
  (For identifisering av personer)

- Bankkort
  (Gir mindre vekt og en slipper å ha med lommebok)

Hva jeg mener:
Da jeg innså at denne teksten ble skrevet lenge forut for sin tid
ble jeg fascinert over dette. At han kunne forutse så mye og så
riktig hva som kom til å være mulig å gjøre i framtiden var
nesten "magisk".

Likevel mener jeg at hensikten hans var å bruke teknologien til å
letteregjøre hverdagen til den enkelte person siden informasjon
og ting vi eier bare vokser etter tid.

Har du mange bilder, bøker eller DVD filmer vil du fort ende opp
med mange fotoalbum, lite plass til bøkene og filmene.
Har du mye papir rundt omkring (Øvinger) blir det vanskelig å finne
de igjen.
Ved å digitalisere vil du først og fremst kunne ha mye mer av hver
ting som da igjen tar mindre fysisk plass.
Tekst til tale gjør at du slipper å skrive så mye, omvendt kan du
nyte av å høre på ting mens du gjør andre oppgaver.

Min tolkning av teksten er at forfatteren tenkte i en praktisk
tankegang at man ved hjelp av teknologien komprimerer informasjonen
for å lagre denne på gjenstander som tar mindre fysisk plass
samtidig som det finnes lette måter å gjøre dette på og at en
ved lite besvær kan organisere og finne fram igjen dette.

For informasjon er ubegrenset, men fysisk plass er.

Weekend Fun: Gothic, Metal & Industrial Music?

Først ut er en sang fra Nightwish som viser hvordan "gammel" musikk mikses inn i moderne musikk.
(Dette er Nightwish før Tarja Turunen ble byttet ut med Anette Olzon)



Andre ut er en sang fra det norske bandet Theatre of Tragedy som blander inn "gammel" språk inn i gothic metal.
(Dette er Theatre of tragedy før Liv Kristine ble byttet ut med Nell Sigland)



Tredje ut er bandet Cradle Of Filth som med sangen Nymphetamine der Liv Kristine er med og synger.



Fjerde ut er bandet Blutengel, en tysk fremtidspop/eurodance gruppe med gotisk innflytelse?



Femte ut er Malice Mizer som vistnok skal være et japansk rockeband. Hvorvidt musikken der kan kalles rock får en bestemme selv. (Selv høres det mer ut som Industrial i mine ører)

Sangen - Illuminati



Sangen - Beast of Blood



For å få en liten kontrast på bruk av søte barn i musikkvideo (Beast of Blood), slenger jeg her med en musikkvideo fra Ogura Yuko.



Selvsagt må vi heller ikke glemme sjangeren Alternative som
eksempelet til gruppen The Birthday Massacre viser.



Med alle disse ulike sjangrene som overskrider hverandre i en viss grad hva angår
rytmer og instrumentbruk, så er det slettes ikke vanskelig å se at vi lever i et
hyperkomplekst samfunn.

Hvordan? Hver musikksjanger er i sitt eget lille sentrum, men fordi den iakttar
andre sjangere, så kan den se seg selv igjen gjennom en annen optikk og dermed
også definere at de selv er en ny eller annen musikksjanger.
De andre kan dermed slenge seg inn i disse musikksjangerbegrepene og dermed redusere sin kompleksitet.
Det beste eksempelet er musikksjangeren alternative eller electronica. Her kan du finne musikk som ligner på rock, men som ikke er helt det allikevel.

Huff, kanskje det er bedre å leve i en plastikkverden allikevel, slik som gruppen
Colony 5 synger om i sin sang.

N8 - Nate - Nait

Dette er i grunn bare et lite søk på den kommentaren jeg gav Ole André sin bloggpost Når alt kan kalkuleres

Jeg nevnte da i den forbindelse ordene jeg hadde hørt i drømmen min som så ut som noe
som N8 eller Nate.

Ifølge Urbandictionary betyr N8 navnet, Nathan eller fremkommer som et slanguttrykk for natt eller god natt.

Nait betyr visst noe som "din guling" bare mot ørkenfolket? (Her skjønte jeg ikke hva de mente med sand variety, men det er uansett noe stygt)

Nate var faktisk den mest interessante av alle disse tre. Her har du alt fra at det kan bety "en erigert penis", en person som kommer imellom noen andre parter på et feil tidspunkt,
et stygt uttrykk brukt av "hvite" mot "mørkhudede", jeg må på toalettet og et universalt substantiv som du kan bytte ut alt ord med.

"Natene mine er mange fordi jeg liker nate og har derfor mange nate"

Så kanskje drømmen min ikke var et tegn på at jeg skulle stå opp tidlig allikevel?

Drømmen min var en nate mellom meg og søvnen, kroppen min
fortalte at n8 var over, så nå må du din nait
komme deg opp for å nate og dersom nate ikke gjør det
vil det være nate på sengen.

Kapittel 10 - 14

Kapittel 10
Informationsteknologien og kompleksitetens dilemma.
- Redskapsmetaforen
  Den nye teknologien hjelper oss til å være produktive ved å
  bearbeide råstoff. Informasjonsteknologiens oppgave blir dermed
  å spytte ut så mye "information" som mulig.
  At en før fikk 10 eposter om dagen, gjør at dersom en
  nå får 30 eposter, blir dette ekstra bra.
  (Her vil spam eposter også bli vektlagt som "information").

- Motsigelse
  Elektronisk netverkssamfunn har ingen mangel på informasjon,
  snarere tvert imot for mye.
  Eksempelvis kan en f.eks lese flere nyhetssider samtidig
  her vil ikke alt være av interesse for en og dersom en skulle
  pløyd gjennom alle nyhetene på en dag ville dette tatt opp imot
  3 - 4 timer av dagen din (En lærer av erfaring, I say no more)
  En blir derfor ikke nødvendigvis klokere jo mer information
  en samler sammen.
  Jfr. kommunikasjon som forstyrrelse, vil "informasjon" først bli
  omsatt til mening når jeg har tillatt meg den forstyrrelsen.
  Med så mange "baller i luften" så blir ikke ting oppfattet og jeg
  blir ikke klokere, men snarere forvirret.
  (Trenger jeg alt av denne informasjonen som flyter der ute?)

- Paradoks
  Informasjonsteknologien reduserer kompleksitet.
  Fragmentert ut i små deler, f.eks. som diskusjonsgrupper og
  nyhetssider om et spesielt tema (Amobil.no, Hardware.no,
  Matprat.no)

- Datamaskinen, et multi-medie som kan representere bilder, tekst,
  video. (Det kan igjen også en smarttelefon være også)

- Information
  Vi tenker på denne som en substans, som noe fast og målbart.
  Vi snakker ofte om informasjon i forhold til en forventning.
  En lang setning burde inneholde mer informasjon enn en kort
  ""In vino veritas" burde si mer enn f.eks. "Carpe diem"
  "Overraskelsesmomentet" hos mottaker av informasjonen.

* Skal informationsteknologi iaktaes som en maskin eller et medie?
  Forelesers fagblogg

* Skal information iaktaes som substans eller forskjell?
  Da informasjon på nett ikke kan taes på vil jeg her si at
  informasjon er en forskjell som utgjør en forskjell.
  (Der en forskjell som utgjør en forskjell er en ide)
  Men en kan dog måle informasjon i f.eks. antall kb/Mb/Gb
  når det gjelder videor, bilder og hypertekst

* Skal brukeren iaktaes som informationsprodusent
  (redskapsmetaforen) eller som kommunikator
  (mediemetaforen)
  Her vil det jo gå begge veier, nå som jeg sitter her og skriver så
  vil jeg fungere som informationsprodusent.
  Når jeg sitter og leser så er jeg en kommunikator.
  Lisa sin post om dette

- Teknologien tar overhånd (Terminator filmen)
  Vi greier ikke å bestemme over teknologien og den går sin
  egen vei.
  Eksempelvis festbilder som har kommet på avveie.
  Regel - Det som har vært på nett, kommer alltid til å være på nett.

- Fremmedgjøring.
  Mange fra den yngre generasjon sitter ofte foran datamaskinen
  og foretar interaksjoner med sine venner.
  De møtes ikke lengre på offentlige plasser, men sitter hjemme
  foran skjermen sin og kommuniserer.
  (Prøv å sitte konstant foran pc skjermen hjemme og det er stille
  rundt deg i et par dager, og du vil føle at verden blir helt
  annerledes)
  For mange i den eldre generasjon er dette i mange tilfeller
  en aktuell problemstilling, da de aldri har lært seg å
  bruke teknologien.
  (Kilde: The Tech Guy fra TWIT)
  Dette kan også variere individuelt og i boken mener Qvortrup
  at dette er stikk motsatt. Det er for åpent på internett

Kapittel 11
- Medienes funksjon
  1. Skape en fellesverden
  2. Irritere, for å få oss til å debattere, tenke over de ulike sider
    av en sak.
  Vi lever i et samfunn der virkeligheten er massemedienes virkelighet.
  Aviser skriver sine nyheter med en hensikt, hensikten å selge.

- Offentlighetens interesser vs. privatlivets fred.
  Fallskjermsoldat Ian skifter kjønn.
  Denne artikkelen handler jo ikke om noe nytt fenomen.
  Det har lenge fantes f.eks. Ladyboys.
  Overraskelsesmomentet ligger forøvrig i at Ian er den første
  offiser og mann i verden fra forsvaret som har skiftet kjønn.
  For ikke å ta med det faktum at han var Fallskjermsoldat.

  Offentligheten har tre aspekter ved seg ifølge Qvortrup
  - Den har en grense
  - Den har et blikk
  - Den er selvregulerende.
    Grensen og blikket settes av publikum og den er
    selvregulerende ved at man kan iakta seg selv
    ovenfra.
    Oppsummert som:
    Offentlighet er et sentrumsløst sentrum, et
    blikk som løpende fastsetter sin optikk (syn? mening?)

Kapittel 12
- Den polymorfe organisasjon.
  Den beste lederen er ikke den fysisk sterkeste lederen.
  Det kan være "nerden" som sitter på andre siden av datamaskinen.
  En organisasjon må ha flere optikker for å kunne følge med.
    Grønt regnskap, politisk regnskap, etisk regnskap.
  (Noe som Nerd on site?)
  "Systemet på basis av seg seg skaper sin egen input"

Kapittel 13
- Vitenskapelig erkjennelse
  Vitenskapsteori er en disiplin under erkjennelsesteori.
  Erkjennelsesteorien er en vitenskapelig teori, så
  erkjennelsesteorien vil bruke vitenskapelig metoder på seg selv.
  (Selvregulering?)

- Deocentrisme
  Sann viten kommer fra betingelsene korrespondanse og koherens.
  Vi er alle skapt av samme "materie" og derfor kan vi iaktta
  omverdenen fra samme ståsted.
  Skape en korrespondanse mellom virkelighet og begreper.

- Antropocentrisme
  Hvordan kan jeg vite at det jeg ser er det samme som du ser?





    Immanuel Kants utgangspunkt
    Erkjennelse basert på forhold mellom et subjekt og et
    avskilt objekt.
    (Iakttaker og dens omverden)
    All erkjennelse hos alle mennesker har hatt samme "form".
    (Rom, tid og kausalitet)

    Edmund Husserl
    "Verdensløs transcendentalt subjekt"
    1. Verden manifesterer seg kun gjennom en iakttaker
    2. Iakttakeren er en del av den verdenen som denne iakktar.
    3. Pga 2. så gjør personen ikke sine iakttakelser alene.

    David Favrholt om menneskelig kommunikasjon
    "Den andre personer snakker direkte inn i meg -
    det er et direkte møte mellom et subjekt og et
    subjekt.
    (Dersom det er snakk om telekinese, så stemmer nok dette)

- Polycentrisme (et forslag)
    John R. Searle
    En kan skille mellom "brute facts" og "institutional facts"
    (Harde kjensgjerninger og institusjonelle kjensgjerninger)
    "Brute facts" - En snakker om ting som forblir slik de er
    selv om vi skulle bestemme oss for noe annet. (Iakttaker-
    uavhengige kjensgjerninger)
    Jeg kan f.eks. si at en tannpirker er et våpen, men det vil
    like fullt være en tannpirker
    (Atomer, fjell, vann)
    Institusjonelle kjensgjerninger - iakttakeravhengige
    Jeg bestemmer meg for at en tannpirker er et våpen.
    (En femkrone er et verdiløst metallstykke)

    Qvortrup utvider Searles analyse med eksempler
    Har vi noen gang sett offentligheten?
    Offentligheten et sosialsystem som gjennom meninger
    har gitt seg selv betydningen offentlighet.
    Ved å gjøre dette har den skapt en ikke-fysisk grense
    basert på meninger, offentlig vs. ikke offentlig.
    Den kan vha sin egen iakttagelse fra et ikke offentlig
    synspunkt koble seg til omverdenen gjennom en
    offentlig optikk.
    "Re-entry" - Noe som kobler seg til sin egen form.

- Samfunnet organisert i et sosialsystem med flere subsystemer.
  Subsystemene spesialisert innenfor sitt eget fagfelt.
  Diskursen mellom samme subsystem ikke universelt forståelig
  (Fagspråk og dagligdags språk)

- "Triple Helix"
  Med Universitetet som eksempel nevner Qvortrup at det i
  forskningen blir foretatt samarbeid mellom de ulike subsystemene.
  Dette skjer uten at noen av de blir utvisket eller blir vist å
  være svakere.
  (EIT, arbeidslivet)

- Vitenskapen blir viktigere og viktigere i samfunnet, men på den
  andre siden blir den mer usikker på sin erkjennelsesgrunnlag.
  Samfunnet presser på for å få resultat.
  (Prosessorer ble presset til bli raskere og raskere, mens
  varmeutviklingen i disse ble mer eller mindre ignorert.
  Så kom Dual Core og Core 2 Duo etter det)













Kapittel 14
- Det hyperkomplekse samfunn fungerer som skip som seiler i konvoi.
  1. Kapteinene ombord på skipet iakttar hverandre (!= krasj)
  2. De setter seg inni de andres iakttagelse (Re-entry)
  3. Kursen for hvor de seiler (Mening) bestemmes av hverandres
    iakttagelse. (Kommunikasjon)
    Hvert skip fungerer som sitt eget sentrum.
  4. For å redusere kompleksiteten av å kunne iaktta hverandre
    brukes GPS (Det globale nettverk som er et system som
    øker og reduserer kompleksitet)
  - Selv om noen skip krasjer med hverandre vil ikke konvoien
    bli utslettet.

- Individ, noe som er udelelig, ikke dividerbar.
  Et psykisk system som omringer seg selv og referer til
  seg selv gjennom tenkning som medium. (Det skallet betår av)
- Mennesket, historisk konstruksjon, sammensatt av en fysisk
  kropp og et psykisk system som knytter til seg
  kommunikasjonsmuligheter. (Skall)
- Subjekt, den jeg virkelig er. (Bevisstheten, sjelen)

- Fellesskap
  Problem.
  1. Ikke alt egner seg til å danne "fellesskap" av.
  2. For høye forventinger
  3. Gammel tankegang.
    En er født inn i fellesskapet.
    (Sønn av bonde = overta gården, Kastesystemet)

- Fellesskapet skapes i det hyperkomplekse samfunn,
  basert på tillit.
  (Blodsbrødre. Misbruk vha penger, makt)
  Ungdomskulturen - punkere vs. hip-hopere, flukten fra
  det vanlige.

- Dannelse
  *Som norm - spise riktig med kniv og gaffel
  *Som kritikk - Være selvfremhevende. Motsatt - finne uspolert
    "det transcendentale barn" og gjøre det godt for barnet.
    (Der godt er udefinert)

- Dannelse i et hyperkomplekst samfunn
  *Dens funksjon er å administrere hyperkompleksitet.
    (Dette skjer ikke dersom fokuset er fastsatt).
    Dette kan kun skje ved å gjøre dannelsen til evnen
    å iaktta ting refleksivt.
    (Se seg selv utenfra, selvironi)
    Her nevnes det om "Den hellige gral".

Weekend Fun: Lucky Star - Misao Kusakabe's 3 Second Rule

Social Interaction on the Net: Virtual Community as Participatory Genre

Etter en delvis mislykket presentasjon.
(Beklager dette, gruppemedlemmer.
Presentasjonen hadde dessverre visse mangler når det gjaldt å snakke adekvat i den relevante situasjon, hva angår noen begreper)

I timen kom vi fram til den lille forenklede konklusjon at "felleskapet" (community) definisjonen beskrev medlemsskap som noe som er mer ekslusivt, mens "sjanger" (genre) beskriver medlemsskap som noe som er åpent for alle.

Etter at vi fikk helgens spirituelle ånd over oss, stakk jeg innom Cafe-sito
og drakk kaffe og spiste kake sammen med en bekjent av meg.

Bjørn Christian som han heter la til en litt mer fin beskrivelse av "felleskapet".

Sett at du spiller f.eks. fotball med noen, så vil du da sammen med laget, svette og trene sammen med lagmedlemmene for å oppnå et felles mål.
Din relasjon vil vha. dette bli mye mer forsterket, dvs. din relasjon til lagmedlemmene har flere aspekter enn det du f.eks. får ved diskusjoner gjennom et forum (on-line diskursjen).

I tillegg vil ikke on-line diskursjen ha det aspektet at forummedlemmer samarbeider mot et felles mål.
(Her kan det jo sies at dersom du f.eks. er med i en guild i WOW så har det et felles mål)

Remediering av musikk og kulturforskjeller

I følgende klipp
kan du se de animerte versjonene av Vocaloid som framfører 2 sanger, derav den siste heter Karamell dansen.

For de som kjenner til den originale sangen. Så høres denne ikke fullt så livlig og artig ut.

Etter at japanerne spredte den krydrede og remiksede versjonen til sine tilhørere spredte imidlertid salget av denne sangen fart for den opprinnelige gruppen som lagde sangen. Her gjorde imidlertid remedieringen av den gamle låten til at gruppen ble enda bedre kjent. (Gruppen kan vel dog sies å tilhøre kategorien one-hit-wonders)

Ved å inkludere disse animerte figurer bl.a. i diverse musikkvideor fikk de dermed også solgt en del av programvaren Vocaloid.
Her finner du et klipp som viser hvor robot-aktig sangene kan være.
Vi kan her sies å beveges litt inn i kypernetikkens felt.
(Her må jeg nok lese litt mer før jeg sier noe helt feil)

Kompleksistet som reduserer kompleksitet

I episode 75 av Steve Lichfield's "The Phone Show" (Tidligere kalt The Smartphone Show)
Viser han fram en Nokia N82 (Smarttelefon) og forteller om hvordan overgangen mellom det du kan gjøre foran en dataskjerm kan erstattes med denne enheten.
Klippet kan du finne
her.

Det er verre å kalle folk ved navn enn å slå

(Link i overskriften)

Her har du et gullkorn av en sak der gjerningsmennene visstnok har brukket nesen på en person.
Bakgrunnen for dette var at personen kalte de unge mennen ved navn.

Selv har de innrømmet at de hadde håret sitt klipt litt kort.

Her har det tydeligvis ikke vært samsvar med "stigmatiseringen".
Med dette mener jeg at det f.eks. i Bibelen står det "Et øye for et øye, en tann for en tann".

Her har tydeligvis fornærmede såkalt fremprovosert disse slag og spark som han fikk, men
var det ikke de yngre herremenn med meget kort klipt hår som kommuniserte en viss form for kommunikasjon med hårfrisyren sin?

Dersom du nå ser på A som gjerningsmennene og B som fornærmede så ser du straks at det er B's tolkning som satte sitt verk.
A's reaksjon til dette er først å kommunisere ved å ignorere vedkommende.
B kommuniserer så med sin handling at han vil ha kontakt.
A kommuniserer så dette med slag og spark.

Tar man ikke med den begrunnelse som gjerningsmennene hevder. "De ville ikke gjort dette dersom de var fulle".
Står man da med at det faktisk var A som i kraft av sin kommunikasjon bestemte seg for å utføre de slag og spark på B.

Tar man derimot med begrunnelsen så kan en jo si at kommunikasjonen fikk forstyrrelser jfr. Shannon & Weaver's sin kommunikasjonsmodell.

Dette hindrer allikevel det faktum at fagdommeren dømte saken ved at gjerningsmennene har retten på sin side da de ble kalt ved navn.

Her har det tydeligvis i samfunnet foregått en epoke forvandling hva angår syn på rett og galt.
Tar man også med det nye lovforslag som innskrenker taleretten hva angår religionskritikk, ser man tydeligvis dette epoke skiftet.
Og hva er det med at utenlandske må gå i Hijab og sånn annen lue som del av sin uniform?

Joda, som en utlending med norsk pass, så skjønner jeg at en har visse stoltheter.
Det er dermed ikke sagt at en kan ta seg til rette overalt. Det finnes regler i landet en bor i og de skal en følge.
Et resultat av dette er jo at alle utenlandske til slutt vil bli stemplet som bråkmakere og da faller også individualismens syn i samfundet tvers gjennom.

For det er lett å stigmatisere og vi gjør alle det uten å tenke oss om.
(Her har du et gullkorn av en sak....)

Kapittel 6 - 9

Kapittel 6
Advarsel bildet viser innhold som kan være frastøtende

- Kunsten "baner" fram med sine framtoninger av virkeligheten
  "Det siste måltid" av Leonardo da Vinci vs. Ebbe Olsen og Simon
  Petersen sitt bilde med samme navn.
- Iaktagelsen, blir et viktig begrep.

Kapittel 7
- Selviaktagelse, ironi.
- God kunst er ingen, uten å ha reflektert ved sine motsigelser.
  (Titus Andronicus av Shakespeare?)
  Avhengig av gode kunstnere så vel som gode "deltakere" dvs. de
  som gjør iaktagelser av kunsten.
  Kun da vil det sanne uttrykk bli mediert.
- Det finnes ingen sentrum i samfunnet, selvdefinert.
  Et eksempel på dette er f.eks. klassifisering av musikksjanger.
- Oppsummering av overgangen mellom Deo-centrisme,
  Antropo-centrisme og Poly-centrisme
  (Side 133 - 137)

Kapittel 8
- Kommunikasjon er forstyrrelse
- Fra Shannon & Weaver's enkle kommunikasjonsmodelll utvikles det
  flere modeller med hvert sitt spesielle fokusområder.
  * Effektmodellen
    Harold D. Laswell
    Who?
    Says What? - Intentionen til den som gir et budskap
    In Which Channel? - Mediet
    To Whom? - Mottakerforhold. Teknisk, semantisk og
    kulturell bakgrunn.
    With What Effect? - Motakkermassen.

  * To-trinns- (og fler-trinns) modellen
    Det går ikke alltid en direkte link mellom sender og mottaker.
    Det kan ofte være flere instanser mellom disse, f.eks. aviser
    må gjennom en redaksjon før innhold kan publiseres.
    Lovforslag må først gjennom regjeringen som sender denne til
    Stortinget. Dette blir igjen sendt til en av fagkomiteene. Deretter
    taes den opp til debatt i Odelstinget før Lagtinget eventuelt
    vedtar loven.
    (Dette vil bli endret 1. oktober 2009)

  * Uses and gratification modellen
    Dekodingen og tolkning av budskapet er det mottakeren
    som står for.
    En kan f.eks. ved hjelp av et klipp vende dets budskap på hodet.
    Her har de medvirkende instanser den oppgave å påvirke
    mottakerens fortolkning av et gitt budskap.

  * Reseptionsmodellen
    Bygger videre på dette, men setter mottakerens
    resepsjonsforhold til det viktigste.
    Er man f.eks. lei seg vil en kanskje se en komedie, er man sint vil
    man kanskje se en action film. (I begge tilfeller vil en også være
    alene for en selv).

- Modellene ovenfor krever at vi har et felles "språk", noe som ikke
  alltid er tilfelle.
- Intersubjektivitet, jeg erfarer at andre erfarerde samme objekter
  som meg selv.
  (På samme "bølgelengde")
- Diskursbegrepet følger av intersubjektiviteten, vi kobler oss
  inn i samme erfaring.

- Watzlawicks teori om kommunikasjon
  1. Man kan ikke ikke-kommunisere
  2. All kommikasjon er óg kommunikasjon som kommunikasjon om
    kommunikasjon.
  3. Den beskjeden som avsender sender er ikke nødvendigvis
    den samme beskjeden som mottaker mottar.
  (Side 162 - 172)

- Kort forklart:
  1. Ved å ikke foreta kommunikasjon, gjøres dette vha. f.eks.
    kroppspråk.
  2. En person som innehar en rolle, f.eks. en politimann, har på seg
    en uniform. Denne kommuniserer at han har en annen form for
    kommunikasjon hva angår maktforhold.
  3. Partene "forstyrrer" hverandre.
    Psykologen iaktar en pasients kommunikasjon og kommuniserer
    med dennes kommunikasjon. (Hjelper til med selvreflektering)

Kapittel 9
- Kommunikasjon er en form for avtaleinngåelse ikke ulikt det som er
  definert i avtaleloven om tilbud og aksept (Se også avtl.§ 6)
- Hver kommunikasjon innenfor en kontekst (ekspertise) er et subsystem av
  kommunikasjonssystemer.
- Funksjonell udifferensierte subsystemer (side 175 - 177)
- "Symbolsk generaliserende medier"
  Kommunikasjon foregår mer og mer digitalt.
  Ulike rollehavere bringes til "samme nivå".
  Eksempelvis en lærer som kommuniserer via videotelefoni,
  en ansatt som bruker GoToMeeting for
  å foreta et møte med sjefen sin.

Misforståelser, Kommunikasjon og Mening

Dette bildet viser figurene Ryu og Ken som du finner i bl.a. spillet Street Fighter II.

Kommunikasjonen er dialogen som du finner i bildet mellom Ryu og Ken.

Selve meningen kommer fram dersom en har spilt spillet og kjenner til spesial angrepene til disse karakterene.

"Wave motion fist", ildkule angrepet til begge disse figurene heter Hadouken og
"Are you Ken?" her er selvsagt et ordspill av denne.

"Rising Dragon Fist" angrepet heter Shōryū-ken og "Sure, you're Ken" er da ordspillet for denne.

Misforståelsen? Vel, en ser jo utfallet fra bildene.

Evaluering av nettby

Utseendet er formet etter en stil som ønsker å være ungdommelig og hipt.
Dette bidrar imidlertid til at mye kan være rotete til å begynne med.

Etter å ha trykket seg gjennom de ulike valg av knapper, skjønner en litt bedre hvordan det hele er organisert.

Nyhetene er forholdsvis logisk organisert i fanene Alle, Nettby, Norge, Verden, Teknologi, Musikk, Film, Litteratur og Sport.
Dette er spesielt greit dersom du kun interesserer deg for Teknologi f.eks.

Den største brukergruppen ser ut til å være dominert av "den yngre garde" dvs. de
som er går på ungdoms- og videregående skole.
Dette viser seg spesielt tydelig når en går på fanen Borger for å finne noen.

Her har du valget om å velge personer fra helt ned til 1 år og opp til 90 år.
Hvorvidt en toddler faktisk er istand til å gå inn på Nettby er meg ikke helt bekjent, dog det finnes tilfeller der små barn ned i alderen 4 år redigerer og deler videoer på youtube.

Dette aldersspennet gir imidlertid inntrykk av at siden ikke er den mest seriøse.
Søker en f.eks. på de som er 90 år finner en fort ut at mange av disse ikke er 90 år i det hele tatt. (Jfr. profilbildene deres)

Det at det heller ikke er noen form for identitetssjekk utover en sms melding gjør også til at hvem som helst kan lage en profil og utgi seg for å være en annen person.
Det eneste jeg fikk når jeg åpnet min registrerte mailboks var en bekreftelse på hva navnet mitt, brukernavn og passord var.
Sikkerheten kan med andre ord sies å ikke være helt i høysetet her.

Mye av det som er lagt ut av innlegg ser ut til å være brukerskapte.
(Takk, Sofien for dette tipset)
Mye inneholder tabloid og "tabubelagte" overskrifter slik som Kåt gutt jokka på Farao! og det finnes bl.a. grupper som Satanisme. Denne gruppen ser ut til å ta for seg flere aspekter av Satanisme jfr. gruppebeskrivelsen.
Det er slettes ingen dum ting med religionskritikk og diskusjoner, da det nye lovforslaget til regjeringen om utvidelse av Straffelovens § 142 prøver å sette begrensninger for dette.
(Se også Almindelig borgerlig Straffelov (1902), § 135a, 1 avsnitt, punkt b. og Lov om straff (2005) § 185

Dessuten er f.eks. Anton Szandor LaVey's form for Satanisme ikke så forskjellig fra den kristne tro derav begrepene om Gud er byttet ut med Satan i hans Bibel.
(Se Den Sataniske Bibel)

Nettby er i utgangpunktet en god ide, slik som f.eks. Youtube, men fordi den større brukermassen har et aldersspenn fra mellom 13 til 17 år ser en også klart at både innlegg og kommentarer mangler en viss kritisk sans samt at kommentarer ofte kan være intetsigende.
Nettby er en god mulighet til å skape kommunikasjon mellom folk, men i mine øyne er denne siden ikke noe for meg da jeg ikke er i samme "bølgelengde" som de fleste som er på Nettby.
Når det er sagt inneholder den en gruppe som heter "Nettbyens Voksne".

De fleste grupper en vil være med i må en "søke medlemskap i" ikke helt ulik det samme systemet som på Facebook.
Her har Facebook en mye smidigere system der selve skaperen av gruppen kan sette om en gruppe trenger godkjennelse av medlemmer eller ikke. Dersom den er helt åpen blir du automatisk medlem i en respektiv gruppe.

Reguleringen av Nettby hva angår medlemskap i en gruppe er så vidt forståelig jfr. de ulike punktene jeg har nevnt ovenfor.

Av ulike utforminger som du kan gjøre ligner Nettby en sammenblanding av MySpace og Facebook. Se f.eks. profilen til Pornobabe1 25 eller en av gruppelederne Ninings 38.

Selv er jeg ganske oppgitt av slike glorete fargebruk, dog, jeg har selv gjort slikt selv en gang i tiden. F.eks. hjemmesiden min på stud (som ikke lengre er vedlikeholdt)

Der er et aspekt av Nettby som ikke finnes på f.eks. Facebook, et poengsystem der du får poeng for å foreta deg noe på nettsiden. Hvor mange poeng avhenger av hva du foretar deg, men stort sett får du poeng for det meste. Full oversikt finnes her eller under fanen Hjelp og deretter Poengsystemet.

Under hjelp finner du også andre nyttige lesestoff som en FAQ (Frequent Asked Questions), som inneholder lenker med ofte stilte spørsmål og svar til disse.
Det finnes også en lenke til å tipse politiet og Kripos om eventuelle straffbare handlinger som måtte finne sted på nettsiden, da med spesielt vekt på ulovlige bilder av mindreårige.

Da Nettby inneholder skremmendes lite reklame, dvs. den inneholder kun tre flash reklamer derav to av disse er øverst på toppen av siden og den tredje forholder seg på venstre siden. Disse reklamene er også myntet på brukermassen og reklamerer for bl.a. mobiltelefonting som ringetoner og bakgrunnsbilder og klær tilpasset ungdommer.
Ved å plassere slike reklamer vil de få en viss inntekt.

Inntekt får de også ved ha å noe kalt Nettby Max, dette er en betalingstjeneste som gir deg litt flere fordeler som Nettby-bruker. Du kan da lage favorittliste over de personene du velger med visning av alder, bilde og notat, sende 15 gratis sms pr. dag, få flere emoticons og annet "snadder". Dette har en pris pålydende kr. 30 for 20 dager. (Løp og kjøp)

Konklusjon:
En flott lekeplass for de yngre, hva angår sosial mingling og andre form for (imtime) interaksjoner.

Jeg foretrekker heller å stikke innom en kafébar og ta meg en kaffe / øl med venner og sitte og diskutere ting.

Kapittel 3 - 5

Kapittel 3:
Forhistorien til hvordan antroposentrismens restriksjoner ikke lenger gjelder for
det samfunnet vi lever i.

Positive sider:
- Mennesket er "suverene"
- Mennesket i sentrum.

Negative sider:
- Hvis vi er i sentrum av verden og dermed i sentrum av oss selv, hva er så sentrum?
- Sentrum definert av hvert enkelt menneske. Anarki?
- "Intersubjektivitetsproblemet" Husserl, altfor komplisert. "Cognito ergo sum".

Kapittel 4:


Medie (Substans) - Fargene i bildet tar form som tegn.
Form - Tegnene som vises
Informasjon - Tegnene vises som informasjon.
Mening - De som forstår tegnene forstår også meningen.

Hvert tegn er et ord og nedenfor har jeg gjengitt det
slik det ser ut som på bildet:

"Jeg elsker deg".
'er'
'Meg og deg.

Kapittel 5:
- Mye meningsløs informasjon / kaos != fra kompleksitet.
- Komplekse systemer styrer seg selv, det finnes ikke noe utenfor som styrer systemet.
- Autopoiesis, selv-frambringelse.
- Interaktiviteten fører til at "selvet" eller samvittigheten, skille mellom rett og galt, gjenoppstår i nye former.
- TV eksempelet, seerne trenger ikke lengre å la noen velge for de hva de vil se. Det meste kan gå i on-demand-tv. WebTV eller podcasts gir deg en linker som fører til andre linker der selve programmene ligger.
- Gode eksempler på dette er Nokia Podcasting applikasjonen,
N95 sin Videocenter, N82 sin videocenter, selvsagt Youtube, Dailymotion og kanskje ikke den helt kjente Hulu
- Hyperkompleksitet er noe som er skapt, dvs. vi gjør oss avhengig av teknologien så mye at vi ikke greier oss uten den.

Min PC bruk

Min første laptop fikk jeg når jeg var rundt 14 år gammel og primært ble den brukt til litt skolearbeid og mye spilling, derav Quake II ble en av mine favorittspill.
Dette er et såkalt 3D - skyter spill.

Maskinen ble også brukt til å lagre dokumenter på og disse ble så kopiert over til disketter før de ble overført til skolemaskinen for å printes ut.

Da jeg selv ikke hadde internett og oppdaget dette ble jeg sittende ofte på skolen bare for å surfe. På den gamle tiden så var det ofte at det kunne dukke opp reklamer som bare plutselig popppet opp. Ofte var disse av erotisk innhold og derfor ikke helt den store greien med å sitte på skolen og få opp slike.

Det var også der jeg lærte meg å bruke mail da hotmail var den store greien.
En helt ny verden åpnet seg for meg og jeg lærte at man ikke alltid trengte å betale for programvarer som en ønsket seg og det var også da jeg først lærte at det fantes gratis ting på nettet, både som legitimt og ikke legitimt.

Ellers besto pc bruken min mest i å teste ulike programvarer som fulgte med et magasin som jeg kjøpte i kiosken. Jeg lærte også å håndtere små feil i datamaskinen og hvordan jeg skulle fikse disse.

Dessverre var et par av kameratene min før meg når det gjaldt teknologi, ikke så rart siden jeg ikke var "tilkoblet" omverdenen hele tiden. Jeg ble vel en sen blomstrer som en kaller det.

Med årene har spilling på pc blitt mindre og mer praktiske ting har tatt over.
Da jeg også nettopp har formatert laptopen min så har jeg ikke lengre så mange forstyrrelser i den.
Dette betyr igjen at jeg primært bruker den til å betale regninger, sjekke nyheter, laste ned ting og ellers holde meg oppdatert.

Mine interesser fra tidligere har jeg beholdt og jeg har laget bokmerker av flere sider som jeg vet jeg finner trygge "goodies" på. Dette kan variere alt fra animeserier, musikkalbum, programvarer, wallpapers eller tegneserier.

Maskinbruken min har fortsatt holdt seg på et lokalt nivå, med dette mener jeg at f.eks. de fleste bokmerkene har jeg fortsatt på min maskin, derav noe har jeg flyttet til "skyen" da v.h.a StumbleUpon. I det siste har jeg også brukt Office Live som er et nettsted der du kan dele dokumenter på nettet med andre folk.

Jeg kan vel totalt sett kalles ganske så tradisjonell.

Mye av datamaskinbruken har også blitt overført til mobiltelefonen min, en Nokia N82.
Med denne bruker jeg å høre på radioshow eller podcasts derav Security Now, This Week In Tech, This Week In Law og flere fra nettsiden Twit.tv.
Jeg leser også nyheter v.h.a. gratisprogrammet Widsets og har chatteklienten Slick som jeg kan holde kontakten med folk med.

Det er kun begrensningen som webbrowseren som først og fremst gjør at jeg ikke bruker mobilen min til å erstatte laptopen.

Iblant føler jeg at jeg er altfor tilkoblet slik at jeg av og til ikke orker å slå på pcen. Ofte lar jeg den bare stå og gå med en fagside oppe for å se hva som er pensum mens jeg fordyper meg i en bok.

En datamaskin er bra det, men det kan bli for mye.

Overføringsmodell for kommunikasjon

Shannon og Weaver sin modell, består av 5 elementer
1. Informasjonskilde
2. Overfører
3. Kanal
4. Signalmottaker
5. Destinasjon / sluk / mottaker

Et sjette element støy, kan påvirke kommunikasjonen mellom informasjonskilden og mottaker til motta "feil informasjon" enn det som ble sendt.
Sender = 1. Mottaker = 4.

Enkel, men tar f.eks. ikke for seg konteksten, følelser, kroppspråk og innholdet.
Dette igjen vil si at informasjon og mening ikke blir skapt og læring er en statisk prosess der 1. prøver å få informasjonen gjennom til 4. derav innholdet her ikke spiller noen rolle.

Jeg kan f.eks. sende ordene (hvor spiller ingen rolle)
"Don't beat a dead horse" eller "Gå ikke over bekken etter vann",
men disse setningene vil ikke gi noe informasjon uten en kontekst og hensikten med setningene er heller ikke tatt med.

Modellen funker f.eks. fint i en overordnet beskrivelse av hvordan tele- og datakommunikasjon foregår.

Meningsskaping og medier

Saussure
- Dyadisk tegnmodell
- Både innhold og uttrykk var former, men innholdet tolkes som oftest som noe håndfast



Peirce
- Semiose, prosess som involverer både tegn, objekt og interpretant.
- Tolkningen av et objekt blir et nytt objekt til fortolkning.

Volosjinov
- Tar med den sosiale aspektet av fortolkningen av objektet.
- Meningsskapningen settes inn i en kontekst.

Bühler
- Språket er et redskap.
- Som tegn har det tre hovedfunksjoner; representasjon (objektet), uttrykk (intensjonen til den som skriver) og appell (tolkningen som mottakeren gjør)

Vygotsky
- Ordet i form av tegn og lyd er et medium som brukes for å bli forstått.
- Mediet (ordet) er et redskap som hjelper oss til å føre tankene våre i en "kontrollert" retning.
- Liten mening å fokusere på kun tegnspråket dersom en ikke tar med den medierende rollen det har, dvs. meningen er sosialt skapt.

Litt om meg selv

Jeg går på informatikk og henger dessverre litt etter når det gjelder et par obligatoriske fag deriblant Algdat.



Har nå nesten kun perspektivemner og valgfag som gjenstår for å fullføre graden.



Tok dette faget fordi det så interessant ut og håper å lære noe nytt hva angår synsvinkler i forhold til teknologien.

Politics of preschool

En kortfilm laget av Heidi Van Lier
Politisk handling satt i en setting vi vanligvis ikke ser.

Mitt første forsøk på å blogge.

Bloggens første post.
Jeg laget denne bloggen først og fremst for å bruke denne i studiesammenheng.

Nå tester jeg litt mulighetene rundt blogger og hvilke verktøy som finnes der.

Kanskje jeg skulle starte en ny blogg om mine interesser, kanskje litt om matlaging eller mobilting?.
Tiden vil vise >_<