Weekend Fun: Lucky Star - Misao Kusakabe's 3 Second Rule

Social Interaction on the Net: Virtual Community as Participatory Genre

Etter en delvis mislykket presentasjon.
(Beklager dette, gruppemedlemmer.
Presentasjonen hadde dessverre visse mangler når det gjaldt å snakke adekvat i den relevante situasjon, hva angår noen begreper)

I timen kom vi fram til den lille forenklede konklusjon at "felleskapet" (community) definisjonen beskrev medlemsskap som noe som er mer ekslusivt, mens "sjanger" (genre) beskriver medlemsskap som noe som er åpent for alle.

Etter at vi fikk helgens spirituelle ånd over oss, stakk jeg innom Cafe-sito
og drakk kaffe og spiste kake sammen med en bekjent av meg.

Bjørn Christian som han heter la til en litt mer fin beskrivelse av "felleskapet".

Sett at du spiller f.eks. fotball med noen, så vil du da sammen med laget, svette og trene sammen med lagmedlemmene for å oppnå et felles mål.
Din relasjon vil vha. dette bli mye mer forsterket, dvs. din relasjon til lagmedlemmene har flere aspekter enn det du f.eks. får ved diskusjoner gjennom et forum (on-line diskursjen).

I tillegg vil ikke on-line diskursjen ha det aspektet at forummedlemmer samarbeider mot et felles mål.
(Her kan det jo sies at dersom du f.eks. er med i en guild i WOW så har det et felles mål)

Remediering av musikk og kulturforskjeller

I følgende klipp
kan du se de animerte versjonene av Vocaloid som framfører 2 sanger, derav den siste heter Karamell dansen.

For de som kjenner til den originale sangen. Så høres denne ikke fullt så livlig og artig ut.

Etter at japanerne spredte den krydrede og remiksede versjonen til sine tilhørere spredte imidlertid salget av denne sangen fart for den opprinnelige gruppen som lagde sangen. Her gjorde imidlertid remedieringen av den gamle låten til at gruppen ble enda bedre kjent. (Gruppen kan vel dog sies å tilhøre kategorien one-hit-wonders)

Ved å inkludere disse animerte figurer bl.a. i diverse musikkvideor fikk de dermed også solgt en del av programvaren Vocaloid.
Her finner du et klipp som viser hvor robot-aktig sangene kan være.
Vi kan her sies å beveges litt inn i kypernetikkens felt.
(Her må jeg nok lese litt mer før jeg sier noe helt feil)

Kompleksistet som reduserer kompleksitet

I episode 75 av Steve Lichfield's "The Phone Show" (Tidligere kalt The Smartphone Show)
Viser han fram en Nokia N82 (Smarttelefon) og forteller om hvordan overgangen mellom det du kan gjøre foran en dataskjerm kan erstattes med denne enheten.
Klippet kan du finne
her.

Det er verre å kalle folk ved navn enn å slå

(Link i overskriften)

Her har du et gullkorn av en sak der gjerningsmennene visstnok har brukket nesen på en person.
Bakgrunnen for dette var at personen kalte de unge mennen ved navn.

Selv har de innrømmet at de hadde håret sitt klipt litt kort.

Her har det tydeligvis ikke vært samsvar med "stigmatiseringen".
Med dette mener jeg at det f.eks. i Bibelen står det "Et øye for et øye, en tann for en tann".

Her har tydeligvis fornærmede såkalt fremprovosert disse slag og spark som han fikk, men
var det ikke de yngre herremenn med meget kort klipt hår som kommuniserte en viss form for kommunikasjon med hårfrisyren sin?

Dersom du nå ser på A som gjerningsmennene og B som fornærmede så ser du straks at det er B's tolkning som satte sitt verk.
A's reaksjon til dette er først å kommunisere ved å ignorere vedkommende.
B kommuniserer så med sin handling at han vil ha kontakt.
A kommuniserer så dette med slag og spark.

Tar man ikke med den begrunnelse som gjerningsmennene hevder. "De ville ikke gjort dette dersom de var fulle".
Står man da med at det faktisk var A som i kraft av sin kommunikasjon bestemte seg for å utføre de slag og spark på B.

Tar man derimot med begrunnelsen så kan en jo si at kommunikasjonen fikk forstyrrelser jfr. Shannon & Weaver's sin kommunikasjonsmodell.

Dette hindrer allikevel det faktum at fagdommeren dømte saken ved at gjerningsmennene har retten på sin side da de ble kalt ved navn.

Her har det tydeligvis i samfunnet foregått en epoke forvandling hva angår syn på rett og galt.
Tar man også med det nye lovforslag som innskrenker taleretten hva angår religionskritikk, ser man tydeligvis dette epoke skiftet.
Og hva er det med at utenlandske må gå i Hijab og sånn annen lue som del av sin uniform?

Joda, som en utlending med norsk pass, så skjønner jeg at en har visse stoltheter.
Det er dermed ikke sagt at en kan ta seg til rette overalt. Det finnes regler i landet en bor i og de skal en følge.
Et resultat av dette er jo at alle utenlandske til slutt vil bli stemplet som bråkmakere og da faller også individualismens syn i samfundet tvers gjennom.

For det er lett å stigmatisere og vi gjør alle det uten å tenke oss om.
(Her har du et gullkorn av en sak....)