METAMEDIA LITERACY: TRANSFORMING MEANINGS AND MEDIA

Definisjoner
Leseferdighet (Literacy):
  Vidt begrep som består av det som fremstilles med ord
  Linker sammen personer, media objekter og strategier for
  meningsskapning i en sosial praksis.

- For vidt begrep
  "Kulturell kompetanse for å lage sosial gjenkjennbar mening
  ved hjelp av materielle teknologier"
  (Sammenlignet med dyktighet og kompetanse i matlaging)

Tradisjonelt:
  Skille mellom uttrykk av mening gjennom
  språk, kroppspråk og visuell framstilling.
  Statisk forhold mellom bilde og tekst.
  (Finnes i gamle malerier og tepper)

Meningsskapning:
  Skjer ikke ved å bare lese i en bok dvs. gjennom kun
  forholdet mellom forfatter boken og leseren.
  Ei lærer et menneske å lese eller skrive ved bare dette.

Leseferdighet:
  Logosentrisk
  Prinsippet om intertekstualitet.
  Intertekstualitet = erfaring.
  Samme tekst vil ikke gi samme mening,
  basert på opplagte ting som f.eks. (sub)kultur, alder
  yrke.
  Alltid sosialt.
  Meningen ikke alltid likt.
  (Eksempel på dette er slanguttrykk på Urbandictionary.com)
  En prosess som foregår like fullt hos iakttaker som hos
  forfatteren.

Nye måter oppstår grunnet datamaskin og internett:
  Abstraherer distanse mellom deltakerne
  Transformerer det skriftlige og de sosiale subsystemer ut
  på nettet.
  Handler ikke bare om bruken av de tekniske hjelpemidler
  og muligheter (som ikke læres. Du lærer f.eks. ikke å
  bruke Windows Moviemaker til å redigere filmer)
  Vi må lære nye måter å tolke ting og hverandre på.
  (Folk fra forskjellig bakgrunn, kultur etc.)
  Analyse består ikke bare lengre av tekst og bilde,
  men også andre media og forholdet mellom dem.
  Plasseringen av et bilde på en reklameplakat kan ha mye
  å si for hvilket budskap den skal få fram.
  (Tekst og bilde kan her være urelatert)

Veldig mye selvfølgelige ting vi tar for gitt.
  Vi må kunne å bruke en datamaskin og programvaren(e)
  for å få gjort ulike ting.

Vi kan gå oss vill i cyberspace ved å flykte fra den
  virkelige verdenen (fordi vi synes den er kjedelig)
  og ikke greie å komme tilbake igjen psykologisk.

Noen andre punkter som jeg glemte er utdypet i disse innleggene
http://avs2200blogg.blogspot.com/2009/03/la-oss-ikke-lre-lemke.html
http://www.lifeandstuff.net/?p=269

Weekend Fun: Dance Dance

Skinny Puppy - Protest


Silver Forest: Kero ⑨ Destiny [English Subtitles]


Cirno's Perfect Math Class

Hypertext the convergence of contemporary critical theory and technology

+ Bedre til å uttrykke tankesprang og kildehenvisninger.
  (Fungerer nesten som et tankekart)
+ Lettere å søke gjennom informasjon
+ Lettere å navigere i

Hypertekst og hypermedia i teksten går for det samme
+ Gir bedre visuell og penere framstilling av tekst.
+ Gjør teksten mer levende.

Flytter fokuset fra forfatteren til leseren
+ Får oss mer engasjert
+ Vi får seleksjoner, måten vi vil lese teksten på.
  (Følge teksten først eller ta sidespor)
+ Flerstemt pga. seleksjon

+ Teksten er både sentrert og de-sentrert
  (Leseren selv velger hva som er sentrum)

Her vil jeg si at jeg er uenig i dette.
Riktignok kan en vha. søk gjøre teksten de-sentrert,
men dersom en skal ha med helheten av teksten f.eks.
fra dens begynnelse til slutt så kan en ikke bare
hoppe her og der.
All tekst følger en viss struktur og denne beholdes
uansett hvilken tekst det er og da tenker jeg spesielt
med hensyn på inndeling i kapitler.
Dette igjen går på hvilken tekst det er.
Er det snakk om en roman kan du ikke bare uten videre
hoppe inn i midten av boken for så og lese begynnelsen.
Er det derimot snakk om f.eks. oppslag i API kan en
godt skippe over det en vet og fokusere på det en ikke vet.


- Forskjellig fra fysiske bøker (Duh!)
  (Abstraherer både leseren og forfatter, lagringsmediet
  kan ikke holdes opp mot et lys og tekst komme fram)

- Seremoniell faktor
  (Bibelen eller salmebøker som brukes ved spesielle
  anledninger faller vekk.)

Her er det snakk om å totaldigitalisere tekster og dette
kommer aldri til å skje. Eksempelet i teksten om Bibelen
og salmebøker vil fortsatt være tilstede da dette er
spesielle anledninger som følger tradisjonen

- Tradisjonen hviskes ut
  (Læringsmåter må fornyes)

Dette er heller ikke tilfelle da flere studier
fortsatt gjennomgår ting på tavlen og fra fysiske
lærebøker.
Det eksisterer selvsagt f.eks. videoforelesninger
i en del fag, men disse er å regne for "valueadd".


Pompidou senteret in Paris
"Hypermedia bestående av panorama bilder sammen med
scener fra den virkelige verden gjør denne virkelig"
(Noe slikt)

As We May Think

Denne pensumteksten leste jeg gjennom uten å se på datoen og når denne var skrevet.
Jeg syntes det var litt rart at forfatteren skrev om mikrofilm, men tenkte ikke så meget over dette.

Følgende teknologier og hardware som jeg kunne kjenne igjen i teksten var:

- Dell Wasabi testet av Symbian Guru og PoGo fra Polaroid

- MicroSDHC minnekort og XD minnekort
  (Førstnevnte mer vanlig i mobil og sistnevnte i digitale kamera)

- Mobil og digital kamera
  (Der 8 mpx er mer vanlig for mobiler og 10 og oppover for de
  fleste kompatkkamera og disse kan lagre mye takket være
  minnekort)

- Elektroniske bøker
  (Remediert som .chm, .djvu eller .pdf filer. Eller i audio format
  f.eks. Audible har)

- Tekst til tale programvare
  (Text A Loud som gjør om teksten
  du skriver til lydfiler. Har også vært borti en som gjorde tale til tekst,
  men kommer ikke på navnet)

- OCR teknologier
  (Bilde til tekst gjenkjenning)

- Microsoft Surface
  (Et slags bord som er en datamaskine med en trykkfølsom dataskjerm)

- Databasesystem
  (Til organisering av de digitale media du besitter)

Som Gruppe 3 nevnte og som kom fram under diskusjon
- Strekkoder / Barcodes
  (Ganske opplagt siden de finnes i alle butikkvarer)

- Iris scanning / nanochip under huden / RFID i pass
  (For identifisering av personer)

- Bankkort
  (Gir mindre vekt og en slipper å ha med lommebok)

Hva jeg mener:
Da jeg innså at denne teksten ble skrevet lenge forut for sin tid
ble jeg fascinert over dette. At han kunne forutse så mye og så
riktig hva som kom til å være mulig å gjøre i framtiden var
nesten "magisk".

Likevel mener jeg at hensikten hans var å bruke teknologien til å
letteregjøre hverdagen til den enkelte person siden informasjon
og ting vi eier bare vokser etter tid.

Har du mange bilder, bøker eller DVD filmer vil du fort ende opp
med mange fotoalbum, lite plass til bøkene og filmene.
Har du mye papir rundt omkring (Øvinger) blir det vanskelig å finne
de igjen.
Ved å digitalisere vil du først og fremst kunne ha mye mer av hver
ting som da igjen tar mindre fysisk plass.
Tekst til tale gjør at du slipper å skrive så mye, omvendt kan du
nyte av å høre på ting mens du gjør andre oppgaver.

Min tolkning av teksten er at forfatteren tenkte i en praktisk
tankegang at man ved hjelp av teknologien komprimerer informasjonen
for å lagre denne på gjenstander som tar mindre fysisk plass
samtidig som det finnes lette måter å gjøre dette på og at en
ved lite besvær kan organisere og finne fram igjen dette.

For informasjon er ubegrenset, men fysisk plass er.