Informationsteknologien og kompleksitetens dilemma.
- Redskapsmetaforen
Den nye teknologien hjelper oss til å være produktive ved å
bearbeide råstoff. Informasjonsteknologiens oppgave blir dermed
å spytte ut så mye "information" som mulig.
At en før fikk 10 eposter om dagen, gjør at dersom en
nå får 30 eposter, blir dette ekstra bra.
(Her vil spam eposter også bli vektlagt som "information").
- Motsigelse
Elektronisk netverkssamfunn har ingen mangel på informasjon,
snarere tvert imot for mye.
Eksempelvis kan en f.eks lese flere nyhetssider samtidig
her vil ikke alt være av interesse for en og dersom en skulle
pløyd gjennom alle nyhetene på en dag ville dette tatt opp imot
3 - 4 timer av dagen din (En lærer av erfaring, I say no more)
En blir derfor ikke nødvendigvis klokere jo mer information
en samler sammen.
Jfr. kommunikasjon som forstyrrelse, vil "informasjon" først bli
omsatt til mening når jeg har tillatt meg den forstyrrelsen.
Med så mange "baller i luften" så blir ikke ting oppfattet og jeg
blir ikke klokere, men snarere forvirret.
(Trenger jeg alt av denne informasjonen som flyter der ute?)
- Paradoks
Informasjonsteknologien reduserer kompleksitet.
Fragmentert ut i små deler, f.eks. som diskusjonsgrupper og
nyhetssider om et spesielt tema (Amobil.no, Hardware.no,
Matprat.no)
- Datamaskinen, et multi-medie som kan representere bilder, tekst,
video. (Det kan igjen også en smarttelefon være også)
- Information
Vi tenker på denne som en substans, som noe fast og målbart.
Vi snakker ofte om informasjon i forhold til en forventning.
En lang setning burde inneholde mer informasjon enn en kort
""In vino veritas" burde si mer enn f.eks. "Carpe diem"
"Overraskelsesmomentet" hos mottaker av informasjonen.
* Skal informationsteknologi iaktaes som en maskin eller et medie?
Forelesers fagblogg
* Skal information iaktaes som substans eller forskjell?
Da informasjon på nett ikke kan taes på vil jeg her si at
informasjon er en forskjell som utgjør en forskjell.
(Der en forskjell som utgjør en forskjell er en ide)
Men en kan dog måle informasjon i f.eks. antall kb/Mb/Gb
når det gjelder videor, bilder og hypertekst
* Skal brukeren iaktaes som informationsprodusent
(redskapsmetaforen) eller som kommunikator
(mediemetaforen)
Her vil det jo gå begge veier, nå som jeg sitter her og skriver så
vil jeg fungere som informationsprodusent.
Når jeg sitter og leser så er jeg en kommunikator.
Lisa sin post om dette
- Teknologien tar overhånd (Terminator filmen)
Vi greier ikke å bestemme over teknologien og den går sin
egen vei.
Eksempelvis festbilder som har kommet på avveie.
Regel - Det som har vært på nett, kommer alltid til å være på nett.
- Fremmedgjøring.
Mange fra den yngre generasjon sitter ofte foran datamaskinen
og foretar interaksjoner med sine venner.
De møtes ikke lengre på offentlige plasser, men sitter hjemme
foran skjermen sin og kommuniserer.
(Prøv å sitte konstant foran pc skjermen hjemme og det er stille
rundt deg i et par dager, og du vil føle at verden blir helt
annerledes)
For mange i den eldre generasjon er dette i mange tilfeller
en aktuell problemstilling, da de aldri har lært seg å
bruke teknologien.
(Kilde: The Tech Guy fra TWIT)
Dette kan også variere individuelt og i boken mener Qvortrup
at dette er stikk motsatt. Det er for åpent på internett
Kapittel 11
- Medienes funksjon
1. Skape en fellesverden
2. Irritere, for å få oss til å debattere, tenke over de ulike sider
av en sak.
Vi lever i et samfunn der virkeligheten er massemedienes virkelighet.
Aviser skriver sine nyheter med en hensikt, hensikten å selge.
- Offentlighetens interesser vs. privatlivets fred.
Fallskjermsoldat Ian skifter kjønn.
Denne artikkelen handler jo ikke om noe nytt fenomen.
Det har lenge fantes f.eks. Ladyboys.
Overraskelsesmomentet ligger forøvrig i at Ian er den første
offiser og mann i verden fra forsvaret som har skiftet kjønn.
For ikke å ta med det faktum at han var Fallskjermsoldat.
Offentligheten har tre aspekter ved seg ifølge Qvortrup
- Den har en grense
- Den har et blikk
- Den er selvregulerende.
Grensen og blikket settes av publikum og den er
selvregulerende ved at man kan iakta seg selv
ovenfra.
Oppsummert som:
Offentlighet er et sentrumsløst sentrum, et
blikk som løpende fastsetter sin optikk (syn? mening?)
Kapittel 12
- Den polymorfe organisasjon.
Den beste lederen er ikke den fysisk sterkeste lederen.
Det kan være "nerden" som sitter på andre siden av datamaskinen.
En organisasjon må ha flere optikker for å kunne følge med.
Grønt regnskap, politisk regnskap, etisk regnskap.
(Noe som Nerd on site?)
"Systemet på basis av seg seg skaper sin egen input"
Kapittel 13
- Vitenskapelig erkjennelse
Vitenskapsteori er en disiplin under erkjennelsesteori.
Erkjennelsesteorien er en vitenskapelig teori, så
erkjennelsesteorien vil bruke vitenskapelig metoder på seg selv.
(Selvregulering?)
- Deocentrisme
Sann viten kommer fra betingelsene korrespondanse og koherens.
Vi er alle skapt av samme "materie" og derfor kan vi iaktta
omverdenen fra samme ståsted.
Skape en korrespondanse mellom virkelighet og begreper.
- Antropocentrisme
Hvordan kan jeg vite at det jeg ser er det samme som du ser?
Immanuel Kants utgangspunkt
Erkjennelse basert på forhold mellom et subjekt og et
avskilt objekt.
(Iakttaker og dens omverden)
All erkjennelse hos alle mennesker har hatt samme "form".
(Rom, tid og kausalitet)
Edmund Husserl
"Verdensløs transcendentalt subjekt"
1. Verden manifesterer seg kun gjennom en iakttaker
2. Iakttakeren er en del av den verdenen som denne iakktar.
3. Pga 2. så gjør personen ikke sine iakttakelser alene.
David Favrholt om menneskelig kommunikasjon
"Den andre personer snakker direkte inn i meg -
det er et direkte møte mellom et subjekt og et
subjekt.
(Dersom det er snakk om telekinese, så stemmer nok dette)
- Polycentrisme (et forslag)
John R. Searle
En kan skille mellom "brute facts" og "institutional facts"
(Harde kjensgjerninger og institusjonelle kjensgjerninger)
"Brute facts" - En snakker om ting som forblir slik de er
selv om vi skulle bestemme oss for noe annet. (Iakttaker-
uavhengige kjensgjerninger)
Jeg kan f.eks. si at en tannpirker er et våpen, men det vil
like fullt være en tannpirker
(Atomer, fjell, vann)
Institusjonelle kjensgjerninger - iakttakeravhengige
Jeg bestemmer meg for at en tannpirker er et våpen.
(En femkrone er et verdiløst metallstykke)
Qvortrup utvider Searles analyse med eksempler
Har vi noen gang sett offentligheten?
Offentligheten et sosialsystem som gjennom meninger
har gitt seg selv betydningen offentlighet.
Ved å gjøre dette har den skapt en ikke-fysisk grense
basert på meninger, offentlig vs. ikke offentlig.
Den kan vha sin egen iakttagelse fra et ikke offentlig
synspunkt koble seg til omverdenen gjennom en
offentlig optikk.
"Re-entry" - Noe som kobler seg til sin egen form.
- Samfunnet organisert i et sosialsystem med flere subsystemer.
Subsystemene spesialisert innenfor sitt eget fagfelt.
Diskursen mellom samme subsystem ikke universelt forståelig
(Fagspråk og dagligdags språk)
- "Triple Helix"
Med Universitetet som eksempel nevner Qvortrup at det i
forskningen blir foretatt samarbeid mellom de ulike subsystemene.
Dette skjer uten at noen av de blir utvisket eller blir vist å
være svakere.
(EIT, arbeidslivet)
- Vitenskapen blir viktigere og viktigere i samfunnet, men på den
andre siden blir den mer usikker på sin erkjennelsesgrunnlag.
Samfunnet presser på for å få resultat.
(Prosessorer ble presset til bli raskere og raskere, mens
varmeutviklingen i disse ble mer eller mindre ignorert.
Så kom Dual Core og Core 2 Duo etter det)
Kapittel 14
- Det hyperkomplekse samfunn fungerer som skip som seiler i konvoi.
1. Kapteinene ombord på skipet iakttar hverandre (!= krasj)
2. De setter seg inni de andres iakttagelse (Re-entry)
3. Kursen for hvor de seiler (Mening) bestemmes av hverandres
iakttagelse. (Kommunikasjon)
Hvert skip fungerer som sitt eget sentrum.
4. For å redusere kompleksiteten av å kunne iaktta hverandre
brukes GPS (Det globale nettverk som er et system som
øker og reduserer kompleksitet)
- Selv om noen skip krasjer med hverandre vil ikke konvoien
bli utslettet.
- Individ, noe som er udelelig, ikke dividerbar.
Et psykisk system som omringer seg selv og referer til
seg selv gjennom tenkning som medium. (Det skallet betår av)
- Mennesket, historisk konstruksjon, sammensatt av en fysisk
kropp og et psykisk system som knytter til seg
kommunikasjonsmuligheter. (Skall)
- Subjekt, den jeg virkelig er. (Bevisstheten, sjelen)
- Fellesskap
Problem.
1. Ikke alt egner seg til å danne "fellesskap" av.
2. For høye forventinger
3. Gammel tankegang.
En er født inn i fellesskapet.
(Sønn av bonde = overta gården, Kastesystemet)
- Fellesskapet skapes i det hyperkomplekse samfunn,
basert på tillit.
(Blodsbrødre. Misbruk vha penger, makt)
Ungdomskulturen - punkere vs. hip-hopere, flukten fra
det vanlige.
- Dannelse
*Som norm - spise riktig med kniv og gaffel
*Som kritikk - Være selvfremhevende. Motsatt - finne uspolert
"det transcendentale barn" og gjøre det godt for barnet.
(Der godt er udefinert)
- Dannelse i et hyperkomplekst samfunn
*Dens funksjon er å administrere hyperkompleksitet.
(Dette skjer ikke dersom fokuset er fastsatt).
Dette kan kun skje ved å gjøre dannelsen til evnen
å iaktta ting refleksivt.
(Se seg selv utenfra, selvironi)
Her nevnes det om "Den hellige gral".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar