Først ut er en sang fra Nightwish som viser hvordan "gammel" musikk mikses inn i moderne musikk.
(Dette er Nightwish før Tarja Turunen ble byttet ut med Anette Olzon)
Andre ut er en sang fra det norske bandet Theatre of Tragedy som blander inn "gammel" språk inn i gothic metal.
(Dette er Theatre of tragedy før Liv Kristine ble byttet ut med Nell Sigland)
Tredje ut er bandet Cradle Of Filth som med sangen Nymphetamine der Liv Kristine er med og synger.
Fjerde ut er bandet Blutengel, en tysk fremtidspop/eurodance gruppe med gotisk innflytelse?
Femte ut er Malice Mizer som vistnok skal være et japansk rockeband. Hvorvidt musikken der kan kalles rock får en bestemme selv. (Selv høres det mer ut som Industrial i mine ører)
Sangen - Illuminati
Sangen - Beast of Blood
For å få en liten kontrast på bruk av søte barn i musikkvideo (Beast of Blood), slenger jeg her med en musikkvideo fra Ogura Yuko.
Selvsagt må vi heller ikke glemme sjangeren Alternative som
eksempelet til gruppen The Birthday Massacre viser.
Med alle disse ulike sjangrene som overskrider hverandre i en viss grad hva angår
rytmer og instrumentbruk, så er det slettes ikke vanskelig å se at vi lever i et
hyperkomplekst samfunn.
Hvordan? Hver musikksjanger er i sitt eget lille sentrum, men fordi den iakttar
andre sjangere, så kan den se seg selv igjen gjennom en annen optikk og dermed
også definere at de selv er en ny eller annen musikksjanger.
De andre kan dermed slenge seg inn i disse musikksjangerbegrepene og dermed redusere sin kompleksitet.
Det beste eksempelet er musikksjangeren alternative eller electronica. Her kan du finne musikk som ligner på rock, men som ikke er helt det allikevel.
Huff, kanskje det er bedre å leve i en plastikkverden allikevel, slik som gruppen
Colony 5 synger om i sin sang.
MEKONSUMSI KOL BAIK UNTUK OTAK DAN TULANG
for 7 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar