Advarsel bildet viser innhold som kan være frastøtende
- Kunsten "baner" fram med sine framtoninger av virkeligheten
"Det siste måltid" av Leonardo da Vinci vs. Ebbe Olsen og Simon
Petersen sitt bilde med samme navn.
- Iaktagelsen, blir et viktig begrep.
Kapittel 7
- Selviaktagelse, ironi.
- God kunst er ingen, uten å ha reflektert ved sine motsigelser.
(Titus Andronicus av Shakespeare?)
Avhengig av gode kunstnere så vel som gode "deltakere" dvs. de
som gjør iaktagelser av kunsten.
Kun da vil det sanne uttrykk bli mediert.
- Det finnes ingen sentrum i samfunnet, selvdefinert.
Et eksempel på dette er f.eks. klassifisering av musikksjanger.
- Oppsummering av overgangen mellom Deo-centrisme,
Antropo-centrisme og Poly-centrisme
(Side 133 - 137)
Kapittel 8
- Kommunikasjon er forstyrrelse
- Fra Shannon & Weaver's enkle kommunikasjonsmodelll utvikles det
flere modeller med hvert sitt spesielle fokusområder.
* Effektmodellen
Harold D. Laswell
Who?
Says What? - Intentionen til den som gir et budskap
In Which Channel? - Mediet
To Whom? - Mottakerforhold. Teknisk, semantisk og
kulturell bakgrunn.
With What Effect? - Motakkermassen.
* To-trinns- (og fler-trinns) modellen
Det går ikke alltid en direkte link mellom sender og mottaker.
Det kan ofte være flere instanser mellom disse, f.eks. aviser
må gjennom en redaksjon før innhold kan publiseres.
Lovforslag må først gjennom regjeringen som sender denne til
Stortinget. Dette blir igjen sendt til en av fagkomiteene. Deretter
taes den opp til debatt i Odelstinget før Lagtinget eventuelt
vedtar loven.
(Dette vil bli endret 1. oktober 2009)
* Uses and gratification modellen
Dekodingen og tolkning av budskapet er det mottakeren
som står for.
En kan f.eks. ved hjelp av et klipp vende dets budskap på hodet.
Her har de medvirkende instanser den oppgave å påvirke
mottakerens fortolkning av et gitt budskap.
* Reseptionsmodellen
Bygger videre på dette, men setter mottakerens
resepsjonsforhold til det viktigste.
Er man f.eks. lei seg vil en kanskje se en komedie, er man sint vil
man kanskje se en action film. (I begge tilfeller vil en også være
alene for en selv).
- Modellene ovenfor krever at vi har et felles "språk", noe som ikke
alltid er tilfelle.
- Intersubjektivitet, jeg erfarer at andre erfarerde samme objekter
som meg selv.
(På samme "bølgelengde")
- Diskursbegrepet følger av intersubjektiviteten, vi kobler oss
inn i samme erfaring.
- Watzlawicks teori om kommunikasjon
1. Man kan ikke ikke-kommunisere
2. All kommikasjon er óg kommunikasjon som kommunikasjon om
kommunikasjon.
3. Den beskjeden som avsender sender er ikke nødvendigvis
den samme beskjeden som mottaker mottar.
(Side 162 - 172)
- Kort forklart:
1. Ved å ikke foreta kommunikasjon, gjøres dette vha. f.eks.
kroppspråk.
2. En person som innehar en rolle, f.eks. en politimann, har på seg
en uniform. Denne kommuniserer at han har en annen form for
kommunikasjon hva angår maktforhold.
3. Partene "forstyrrer" hverandre.
Psykologen iaktar en pasients kommunikasjon og kommuniserer
med dennes kommunikasjon. (Hjelper til med selvreflektering)
Kapittel 9
- Kommunikasjon er en form for avtaleinngåelse ikke ulikt det som er
definert i avtaleloven om tilbud og aksept (Se også avtl.§ 6)
- Hver kommunikasjon innenfor en kontekst (ekspertise) er et subsystem av
kommunikasjonssystemer.
- Funksjonell udifferensierte subsystemer (side 175 - 177)
- "Symbolsk generaliserende medier"
Kommunikasjon foregår mer og mer digitalt.
Ulike rollehavere bringes til "samme nivå".
Eksempelvis en lærer som kommuniserer via videotelefoni,
en ansatt som bruker GoToMeeting for
å foreta et møte med sjefen sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar